Litt om meg

Mitt navn er Marius og dette er, som du sikkert har skjønt, min blogg. Hva kommer så denne bloggen til å inneholde? Vel, ikke noe spesiellt, bare mine ideere, tanker, frustrasjoner eller annet crap jeg ønsker å skrive litt om.

Innledningsvis så vil jeg si at det jeg skriver her er mine personlige meninger. Hverken min nåværende arbeidsgiver, eller tidligere arbeidsgivere, deler nødvendigvis mine meninger og synspunkter på ting som kommer til uttrykk i denne bloggen. Så er det noen som skal få kjeft, så kjeft på meg.

Da kan jeg si litt om meg selv. Kort fortalt går den som følger:

• 3 år på Høgskolen i Bodø - ga meg alt det teoretisk.
• 2 år i Win.HLP – lærte meg det grunnleggende i både arbeidsliv og utvikling.
• 6 år i Tarantell – lærte meg det meste jeg kan om prosessene rundt utvikling av både store og små nettprosjekter.
• 2 år i Aftenposten – lærte meg masse om innhold, strukturering og presentasjon.
• 6 mnd i Creuna – lærte meg ikke så mye jobbmessig, men jeg var gjennom en fødsel som ga en hel del lærdom.
• Akkurat nå Canal Digital hvor jeg fortsatt lærer mye om markedsføring, innholdsproduksjon, TV distribusjon og en hel masse mer.

Ønsker du å vite mer så kan du lese den lange versjonen under.

Mitt liv som arbeider

Etter 3 år på høgskolen i Bodø begynte jeg i ett lite konsulentselskap som engang het Win.HLP. Her startet jeg min karriere som utvikler og lærte en hel del av utrolig dyktige kolleger. Vi utviklet primært e-handels nettsteder basert på en egenutviklet motor som vel var litt forut for sin tid.

Win.HLP, som så mange andre konsueltselskaper på slutten av 90-tallet, ble fusjonert inn i noe større (og alltid mye bedre!?). I 2000 fusjonerte Win.HLP med Mogul og ett par andre selskaper, og jeg fant ut at det var på tide med nye utfordringer og startet i Tarantell.

I Tarantell jobbet jeg i nesten 6 år. Her var jeg med fra den spede begynnelsen da boblen fortsatt ikke var helt sprukket og galskapen var ved like, gjennom hele nedturen og når alt begynte å ta seg opp igjen. I Tarantell jobbet jeg med alt fra små nettsideprosjekter, der jeg gjorde alt selv, til store prosjekter der jeg bare var en lite brikke i det store puslespillet. Takket være veldig mange dyktige kolleger lærte jeg utrolig mye den perioden jeg jobbet i Tarantell. Det var også her jeg spesialiserte meg mot brukergrensesnitt og utviklingen av dette.

Men lykken tar ofte slutt og Tarantell vokste seg for stort for meg så jeg  begynte å se meg om etter nye utfordringer og havnet hos Aftenposten.

Aftenposten var noe helt nytt. Nå hadde jeg begynt i Norges største mediehus og tanken på å kunne være med å påvirke en av Norges største nettsider var fantastisk. Veien fra ide til realitet var kort og endringer kunne testes ut på tusenvis av brukere i løpet av kort tid. Responsen kom med en gang. Funker det ikke så er det bare å rulle tilbake – var tankegangen, og det fungerte i de fleste tilfeller. Selve jobben i Aftenposten var ikke så ulik den jeg gjorde som konsulent, forskjellen var at vi hadde mulighet til å vidreutvikle, ikke bare utvikle. Det jeg lærte aller mest om i Aftenposten var derimot innhold. Hvordan journalister jobbet med innhold. Hvilket behov de hadde for å kunne presentere innhold på best måte og hvor negativt endringer egentlig er.

Jeg var med på å legge om hele Aftenposten.no. Alle som var med i dette prosjektet var enige i at nettavisen kom til å bli utrolig mye bedre, helt til vi faktisk gjorde det. Misforstå meg rett, nettavisen ble veldig mye bedre, det var bare så synd at de fleste brukerene ikke delte dette synet – ihvertfall ikke med en gang. Jeg tror de fleste ble forbauset, jeg ble ihvertfall det, over hvor mange negative tilbakemeldinger som kom den dagen, og dagene etter at vi hadde lansert den nye nettavisen. Men stormen roet seg og antall brukere steg sakte men sikkert.

Nedgangstidene nådde Aftenposten også. Annonsemarkedet tørket inn og endringer måtte skje. For å få flere brukere inn på nettavisen endret fokus seg. Denne fokusendringen medførte, etter min mening, at Aftenposten.no mistet sin egenart og ble mer og mer lik sine søsken VG og Dagbladet. Journalistisk så mener jeg Aftenposten er langt bedre enn sine søsken men det hjelper så lite når det blir pakket inn på samme tabloide måte. Det endte som det måtte ende og jeg begynte igjen søken etter nye utfordringer og endte til slutt opp i Creuna.

Creuna var en kort affere og kan enkelt beskrives som 6 måneder, ett par prosjekter og en fødsel, før min nåværende arbeidsgiver fant meg (eller jeg fant dem).

Som tidligere nevnt jobber jeg i dag i Canal Digital. For dere som ikke vet det så er Canal Digital Norges største distributør av TV-underholdning. Canal Digital er litt merkelig skrudd sammen, men kort fortalt så er det to forskjellige selskaper som distribuerer henholdsvis gjennom satelitt (parabol) og kabel. Jeg jobber i satelitt – parabol - delen. Her har jeg ansvaret for innholdet og strukturen på nettsidene våre (parabol delen – ref. tidligere beskrivelse).

I Canal Digital har jeg det som plommen i egget. Fantastiske kolleger, spennende innhold og en hel haug med utfordringer. Ved å ta en titt på våre nettsider – www.canaldigital.no – ser du ganske klart utfordringene våre. Det siste året har jeg stort sett jobbet med det som er strøket over, resultatet kan du se på parabol.canaldigital.no. Selv vil jeg påstå at vi har kommet langt på vei, men det gjenstår fortsatt mye, noe jeg jobber med hver dag. Innholdet vi har å jobbe med ser du stort sett hver dag – hvis du er en av de 90% som ser på TV daglig. Kollegene mine, vel de må du nesten møte

Dette var vel det meste av min yrkesmessige karriere, inkludert litt privatliv – den fødselen som ble nevnt og som endte i verdens nydeligste lille jente – men nok om meg. Nå får jeg etterhvert prøve å fylle denne bloggen med uvesentlige ting og unyttig informasjon. Så hvis du føler for det kommenter det jeg skriver, fortell meg hvor dum jeg er, rett alle feilene mine eller bare nyt resten av dagen.

Cheers

/mb