my blog, my place, my …….

For ca ett år siden så prøvde jeg å revitalisere bloggen min. La på ett nytt skall og skulle begynne å skrive en hel masse. Det gikk som det måtte gå, jobben tok all tid og jeg fikk ikke skrevet så mye som jeg ønsket (faktisk ikke noe i det hele tatt).

Vel, nå er mitt nye hjertebarn (langt fra) ferdig og jeg har litt tid til overs, så jeg tenkte jeg skulle skrive litt om det siste året. Kort oppsummert har det siste året stort sett dreid seg om å komme fra A (figur 1) til B (figur 2).

Som jeg har nevnt på Om meg sidene så har Canal Digital en litt komplisert struktur. Siden jeg jobber parabol har jeg derfor kun fokusert på parabol sine nettsider, noe som også er årsaken til at Figur 1 faktisk viser dagens www.canaldigital.no og ikke den oppdaterte versjonen vi har på parabol.canaldigital.no, men frykt ikke, vår felles forside kommer også snart i ny drakt. Illustrativt viser det uansett hvor vi var og hvor vi har kommet.

Smak og behag

Liker du vårt nye design? Vel, smaken er som baken så noen vil vel synes det er mørkt og trist, mens andre vil like det. Jeg er i den andre kategorien (overraskende nok) og liker det nye designet. Men design er, etter min mening, bare en liten del av en nettside. Det viktigste er innholdet og muligheten til å finne innholdet. For å få dette til er man avhengig av gode verktøy som gjør det mulig å både publisere innhold og knytte alt innholdet sammen. Dette har også vært fokuset når vi utviklet de nye nettsidene.

Når har vi ikke gjort alt alene. Det er konsulentselskapet Making Waves som har stått for konsept, desing og utvikling av nettsidene. For min del så har dette vært en helt ny opplevelse. For første gang har jeg vært kunde og kravstiller på ett webprosjekt. Som en gammel front-end utvikler, med fokus på detaljer og ett kritisk blikk, har det vært utfordrende og ha fokus på “the big picture”. Selv om alle gener i kroppen min sier at vi må flytte streken noen pixler til siden, eller justere fonten opp noen hakk, så har dette ingen ting å si for “the big picture”. Vi vil verken vinne eller tape kunder på denne type pixel pushing. Uansett har det vært utfordrende. Det er som når du pusser opp hjemme. Den lille glippen mellom listene irriterer deg noe grenseløst, og den er like synlig som 55″ flatskjermen som står midt i stua. Fakta er at det mest sannsynlig bare vil være deg som legger merke til den (og sannsyligvis kona).

Det har også vært lærerikt. Som konsulent kan du ofte skjule deg bak dårlig kravspesifikasjoner, uklare behov og idiotiske beslutninger når ikke alt går på skinner. Vel, nå har jeg vært ansvarlig for de dårlige kravspesifikasjonene, uklare behovene og de idiotiske beslutningene. Som tidligere konsulent og utvikler så var jeg klar på at jeg ikke skulle gå i denne fellen, men det skjedde.

Kjernen i problemstillingen er innsikt. For leverandøren, innsikt i kundens forretninger og behov. For kunden, innsikt i konsulenten sin tankegang og forståelse. Vi ønsket å gi leverandøren så mye frihet som mulig når de skulle utvikle våre nettsider, slik at de kunne utnytte det det er best på nemlig å lage gode nettløsninger. Mye frihet gir ofte i dårlige kravspesifikasjoner.

“Veien blir til mens du går” sa Ferdinand Finne en gang, dette var også litt av tankene våre. Vi hadde noen grunnleggende krav og behov, resten skulle vi finne ut av på veien. TV-distribusjon er en kompleks greie. For kunden er det ganske enkelt. De vil ha tilgang til de kanalene og programmene de er interessert i. Hvor vanskelig kan det være?

Canal Digital eier ingen TV-kanaler. De har avtaler med de største TV-selskapene, rundt omkring i verden, slik at de kan distribuere diverse TV-kanaler til de 1000 hjem. Slike avtaler legger føringer for hvordan kanaler skal pakketeres og distribueres, og hvordan penger skal fordeles. Det er ingen hemmlighet at alle skal tjene penger. Rettigheter og produksjoner koster penger. Ønsker man å opprettholde kvaliteten på TV-programmer og kanaler må man forvente å betale for det. Ønsker man kvalitet må man betale.

Uansett, alt dette er kompliserende faktorer man må ta i betrakning når nettsider skal utvikles. Feilen jeg gjorde var å forvente at leverandøren hadde like stor innsikt i vårt univers som jeg selv har. Kanskje kravspesifikasjonene burde vært mer detaljerte, men det er en tynn line å balansere på. Hvor ligger grensen der designere, informasjonsarkitekter og utviklere har frihet til å utnytte kompetansen sin, og ikke føler de er bundet av sterke restriksjoner? Jeg mener at når alt blir så detaljert og styrt at konsulenter føler de blir sekretærer, så er vi langt over grensen. I mitt tilfelle var jeg kanskje litt under grensen.

Alt i alt er både jeg og mine kolleger veldig fornøyd med de nye nettsidene. Som alltid er det noen hick-up’s, men visuelt har vi tatt noen kvantesprang fremover. Viktigst av alt er at vi har fått på plass ett rammeverk vi kan vidreutvikle. Det er nå jobben begynner.

Ta en titt selv på parabol.canaldigital.no og si hva du mener i kommentarfeltet nedenfor.